top of page
Frame 9 (2).jpg

Invisible care work: Opplevelsesdesign for å skape empati og refleksjon

Bakgrunn

Invisible care work er alt det usynlige arbeidet som får husholdninger til å fungere: planlegging, koordinering, emosjonell støtte og små, kontinuerlige oppgaver som sjelden blir lagt merke til. Arbeidet er avgjørende for at familielivet skal gå rundt, men fordi det ikke lønnes eller anerkjennes, blir det ofte tatt for gitt.

Byrden faller uforholdsmessig ofte på kvinner, med store konsekvenser: tidspress, emosjonell utmattelse, redusert mulighet til å delta i arbeidslivet og økt risiko for ubalanse i relasjoner. Selv om oppgavene kan virke små hver for seg, utgjør de samlet en konstant kognitiv og emosjonell belastning. Og nettopp fordi arbeidet er usynlig, blir det sjelden anerkjent eller engang snakket om.

Oppdragsgiver

University of Sydney

Min rolle

Tjenestedesigner (i et tverrfaglig team på fire)

Metoder

Desk research, online etnografi, cultural probes, dybdeintervjuer, rapid prototyping, experience prototyping, storyboarding, brukertesting

Designmulighet

Hvordan kan vi synliggjøre invisible care work på en måte som skaper bevissthet og endrer holdninger i hjemmet?

Løsning

Vi utviklet en immersive opplevelse som simulerte en hverdag fylt med overlappende oppgaver, konstante avbrytelser og emosjonelle krav. Gjennom iterative prototyper, fra low- til high-fidelity, og testing med over 30 deltakere, finjusterte vi tempo, kompleksitet og sanseinntrykk. Den endelige leveransen ble presentert på en utstilling, hvor deltakerne fikk kjenne hvordan invisible care work faktisk føles på kroppen. De som selv utfører invisble care work kjente seg igjen i opplevelsen, mens den hos andre vekket både empati og refleksjon.

nationaal-archief-T2cWYSHyG88-unsplash.jpg

Designprosess

Research

Cultural probes

For å forstå invisible care work i private husholdninger utviklet vi cultural probes, små sett med gjenstander og oppgaver deltakerne brukte hjemme over tid. Metoden forankret innsikten i deres faktiske hverdag i stedet for en intervjusituasjon, og ga tilgang til mer fragmenterte og personlige perspektiver.

Vi utviklet to ulike probe-sett, distribuert til 14 deltakere.

1. Tracking av rekreasjonstid
Deltakerne fikk en “recharge sponge” med fargede knappenåler, der de markerte hvor mye rekreasjonstid de hadde i løpet av en dag. De fylte også ut en dagbok med korte refleksjoner om hva som ga eller tappet dem for energi. 


Hensikt: Å gjøre tid til rekreasjon visuelt og håndgripelig, både for deltakerne selv og for partneren de bodde med. Vi ville både undersøke hvordan tid fordeles, oppleves og verdsettes i relasjoner, men også indirekte avdekke hvordan oppgaver knyttet til invisible care work spiser opp tid som egentlig skulle vært til rekreasjon. 

IMG_5981.jpg
IMG_5984_prev_ui.png
Adobe Express - file.png
Scott.jpg

En av deltakernes "recharge sponge" etter en uke.

2. Logging av føleser

Deltakerne loggførte hvordan ulike daglige oppgaver påvirket humør og energi, ved å markere intensitet på en enkel skala og skrive korte refleksjoner i en dagbok.


Hensikt: Å synliggjøre hvordan tilsynelatende små oppgaver kan ha emosjonelle ringvirkninger, og hvordan disse påvirker samspill og energi i husholdningen.

Innsikter

Cultural probes ga oss et rikt datamateriale og førte til økt selvbevissthet hos deltakerne, som begynte å reflektere over hva som faktisk ga dem overskudd. Vi oppdaget at husarbeid fungerte som en usynlig gatekeeper: visse oppgaver måtte gjøres før man kunne tillate seg hvile. 


Samtidig så vi at refleksjonene i stor grad forble individuelle. Probes skapte lite dialog mellom partnere, og vi innså at å synliggjøre invisible care work i seg selv ikke førte til reell endring. Dersom byrden kun gjøres målbar, risikerer man å konstatere problemet uten å endre holdninger. Dette ble et vendepunkt: vi måtte designe for at folk skulle føle den kognitive og emosjonelle belastningen, og på den måten utløse empati, anerkjennelse og bevissthet som kan drive endring over tid. 


Etter en uke med probes gjennomførte vi også dybdeintervjuer med alle deltakerne for å utdype refleksjonene.

image.jpg
Emotion Log Kit B-Photoroom.png

En av deltakernes emosjonslogg på kjøleskap.

Prototyping

Vi brukte prototyping som både researchmetode og som verktøy for å utvikle endelig løsning. Gjennom scenarioprototyping fikk vi testet hvordan ulike hverdagsfortellinger utløste refleksjoner om invisible care work. Derfra gikk vi inn i en intensiv iterasjonsfase med opplevelsesprototyper i low-, mid- og high-fidelity. Hver runde ble testet med nye deltakere, totalt over 30 personer, og justert på tempo, kompleksitet og emosjonell tone.

Group 6.png
20250506_135833.jpg
Group 5.png

Fra mid-fi prototype og brukertesting

IMG_4942.JPG

Refleksjoner før brukertestingen startet

Group 2.png

Deltakere gir feedback

Opplevelsesdesign

Den endelige løsningen ble et opplevelsesdesign: en simulering som plasserte deltakerne midt i den kognitive og emosjonelle belastningen av invisible care work. I et hjemlig iscenesatt rom fikk de oppgaver å løse på begrenset tid, samtidig som de ble utsatt for konstante avbrytelser og emosjonelle krav fra omgivelsene. Målet var ikke å “klare alt”, men å kjenne på fragmenteringen, presset og følelsen av aldri å strekke til.

Opplevelsen ble presentert som en del av en utstilling, der hver runde også fungerte som en live brukertest. Dette ga oss verdifull innsikt i hvordan folk reagerte i sanntid, og hvordan designet påvirket dem emosjonelt.

Tilbakemeldingene viste at de som selv utfører invisible care work kjente seg sterkt igjen, mens de som ikke gjør det ble overrasket over hvor utmattende det føltes. Løsningen fungerte dermed ikke bare som et eksperiment, men som et verktøy for å påvirke holdninger, skape refleksjon og åpne for samtaler om anerkjennelse og rettferdig fordeling av usynlig arbeid.

IMG_5549.JPG

Fra endelig utstilling

Storyboard

Storyboard_studio8_group_1_ A5a (2)_page-0001 1.jpg
IMG_5573.JPG

Refleksjoner før og etter opplevelsen

IMG_5543.JPG

Detaljer fra utstillingen

Plakat

Kopi av Invisible work -- Poster.jpg
Kopi av Invisible work -- Poster (1).jpg

Lærdom og verdi

  • Jeg har lært at når målet er å påvirke holdninger og skape refleksjon, er det ikke nok å bare synliggjøre problemet. Strukturell endring oppstår først når design engasjerer brukere følelsesmessig.

  • Jeg har fått erfaring med å bruke research through prototyping til å generere innsikt, ikke bare validere løsninger.
     

  • Jeg har blitt trygg på rask prototyping og hyppige iterasjoner i samarbeid med brukere.

bottom of page